Overhuden
Overhuden (epidermis) er det øverste hudlaget og det vi kjenner når vi tar på huden, og ser med det blotte øye. Overhuden beskytter kroppen mot slag og trykk, kjemiske stoffer og mikroorganismer. Den gir også en viss beskyttelse mot lys1.
Overhuden er tynn, men tykkelsen varierer. Den kan være mellom 0,3 og 1,5 mm tykk. Overhuden består av tettpakkede celler som ligger i ulike lag avhengig av hvor modne de er. Det nederste cellelaget kalles basalcellelaget, hvor det skjer en kontinuerlig celledeling. De eldre cellene skyves dermed utover mot hudoverflaten, forhornes og danner det øverste laget i overhuden, hornlaget (stratum corneum). Overflaten slites stadig av og erstattes av et nytt hornlag i en kontinuerlig prosess som sikrer at overflaten alltid er ny og slitesterk. Dette kalles forhorningsprosessen; en prosess som tar ca. 30 dager1.
I overhuden finnes keratin og de ulike celletypene keratinocytter (mer enn 90% av cellene), melanocytter (cellene som produserer pigmenter) og langerhansceller (viktig del av hudens immunforsvar). Overhuden inneholder ingen blodkar, til tross for at det skjer en stor metabolisme. Oksygen som trengs til metabolismen tilføres fra blodkarene som ligger i øvre del av lærhuden1.